Onsdagsutsynet uke 20
Uken som var:
Et litt mer ekspansivt budsjett
Tirsdag denne uka la regjeringen frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Regjeringen legger opp til å bruke 418,7 oljekroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det er 8,7 milliarder kroner mer enn det som var planlagt i nasjonalbudsjettet i høst. Økningen skyldes økte bevilgninger til forsvar, politi og sykehusene, blant annet.
I høst ble det lagt opp til en nøytral linje i budsjettpolitikken, mens budsjettet som ble presentert denne uka, er mer ekspansivt. Den såkalte budsjettimpulsen er beregnet til 0,7 prosent. Dette er et mål på hvordan regjeringens pengebruk påvirker norsk økonomi. Finanspolitikken i 2024 anslås nå å trekke opp den økonomiske aktiviteten i inneværende år med 0,3 prosent, ifølge Finansdepartementets modellberegninger. Budsjettet bidrar med andre ord ikke til raskere rentekutt. Mens Norges Bank fortsatt vurderer at det er behov for en innstrammende pengepolitikk, fører regjeringen en finanspolitikk som bidrar til å stimulere økonomien.
Norges Bank har allerede lagt til grunn at finanspolitikken blir ekspansiv i år. I mars anslo sentralbanken en budsjettimpuls på 0,6 prosent. Oljepengebruken regjeringen legger opp til, er dermed i rimelig tråd med hva Norges Bank har forventet, og vil derfor trolig ikke endre nevneverdig på Norges Banks rentevurderinger.
Finansdepartementet vurderer at det makroøkonomiske bildet er lysere nå enn i høst. De anslår at BNP for Fastlands-Norge skal øke 0,9 prosent i år, for deretter å ta seg opp til 1,9 prosent til neste år. Arbeidsledigheten ventes å holde seg lav, men øke litt fra dagens nivå. Konsumprisveksten anslås til 3,9 prosent i år. Dette er to tideler svakere enn anslått av det statlige Teknisk beregningsutvalg tidligere i år.
Tegn til bedring i nyboligmarkedet
Tirsdag fikk vi også tall for nyboligmarkedet i april fra Boligprodusentenes forening. Så langt i år har det blitt igangsatt 4 prosent færre boliger enn på samme tid i fjor. Samtidig har det blitt solgt 6 prosent flere nye boliger.
Tallene tyder på at nyboligmarkedet er i bedring, men aktiviteten er fortsatt svært lav. De siste tolv månedene har det blitt igangsatt 14.100 boliger.
Prognosesenteret har estimert boligbehovet til i underkant av 30.000 nye boliger i året. Dagens byggetakt innebærer med andre ord en betydelig underdekning av nye boliger.
Det har blitt bygget mindre enn boligbehovet tilsier i alle fylker de siste tolv månedene. Størst er underdekningen i Akershus og Oslo.
Konsumprisveksten dempet seg litt
Tolvmånedersveksten i konsumprisene endte på 3,6 prosent i april, ned fra 3,9 prosent i mars. Den underliggende prisveksten, der energivarer og avgiftsendringer holdes utenom, var 4,4 prosent, ned fra 4,5 prosent i mars. April-tallene var ganske på linje med Norges Banks prognose fra mars.
Tolvmånedersveksten i kjerneprisene har gradvis kommet ned siden toppen på 7 prosent i juni. Utviklingen fra måned til måned tilsier at likevel at prisveksten fortsatt er høy. Hittil i år har KPI-JAE i gjennomsnitt vokst 0,3 prosent hver måned. Målt som årlig rate tilsier det en tolvmånedersvekst på 3 prosent.
Riksbanken først ut til å kutte renten
Sveriges Riksbank besluttet å kutte styringsrenten med 25 basispunkter fra 4,0 prosent til 3,75 prosent på rentemøtet i forrige uke. Sentralbanken meldte samtidig at dersom inflasjonsutsiktene står seg, kan styringsrenten senkes ytterligere to ganger i løpet av andre halvår.
Den viktigste begrunnelsen for rentekuttet var at inflasjonen har kommet ytterligere ned den siste tiden og nærmer seg målet på 2 prosent. Konsumprisveksten (KPIF) i Sverige var 2,2 prosent i mars i år., etter å ha avtatt jevnt og trutt siden toppen på 10,2 prosent i desember 2022. Samtidig har den økonomiske utviklingen vært svakere i Sverige enn her hjemme. I fjor gikk økonomien inn i en mild resesjon, og svensk BNP falt litt i årets tre siste kvartaler. Samtidig har arbeidsledigheten økt, som vi ser av figuren:
Uken som kommer:
De neste dagene får vi BNP-tall for første kvartal, Norges Banks forventningsundersøkelse og amerikanske inflasjonstall, blant annet.
BNP-tall for første kvartal
Torsdag denne uka får vi nasjonalregnskapstall for mars, og dermed fasiten for utviklingen i norsk økonomi i årets første kvartal.
Aktivitetsveksten på fastlandet bremset opp gjennom fjoråret. I januar og februar økte aktiviteten litt. De tre siste månedene sett under ett, derimot, fra desember i fjor til februar i år, holdt BNP for Fastlands-Norge seg tilnærmet uendret, mens husholdningenes forbruk har økt svakt.
Hilde Midsem
Sjeføkonom i NBBL
Tlf. 984 88 643