Grønne grunner til å velge borettslag

Når folk bor sammen på mindre areal, gir det store gevinster for natur og klima – og man sparer energi. Les hvordan her! 

Norske husholdningers forbruk står for rundt 50 prosent av det norske klimafotavtrykket, ifølge Miljødirektoratet. Noe av dette forbruket avhenger ikke om man bor i borettslag eller i en enebolig, som forbruk av mat. Men utslipp fra byggeprosessen, energi og oppvarming, utslipp knyttet til infrastrukturen som må bygges rundt et bygg, og byggenes levetid gjør faktisk borettslag til en mer miljøvennlig boform. Her er borettslagenes grønne skryteliste:

1. Å bygge boliger koster klimaet: bygg-, anleggs- og eiendomssektoren står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp, ifølge Byggalliansen. Da sier det seg selv at ved å bygge konsentrert til mange, i stedet for til én og én husholdning i store eneboliger, sparer man klimagassutslipp per person.
2. Energi og oppvarming. Når man bor i felleskap har boligene lavere varmetap, og å bo i blokkbebyggelse er derfor mer energieffektivt enn å bo i eneboliger, som er mer energikrevende.  Det krever mindre energi å varme opp leiligheter.
3. Infrastruktur som veier og kommunikasjon.
4. Norske blokker organisert som borettslag og sameier står nærmest inn i evigheten. Måten disse boformene er organisert på, gjennom kollektivt eierskap fordelt på mange husstander, gjør at byggene nær sagt aldri rives.
5. I tillegg er det flere støtteordninger for borettslag som vil ta større ansvar for miljø og klima: Boligbyggelagene Obos og USBL har fond som egne borettslag kan søke midler fra, og statlige Enova deler ut penger til borettslag som vil kartlegge hvilke tiltak som gir dem størst klimagevinster, i tillegg til støtte for energieffektivisering og støtte til varmesentraler basert på fornybar energi.