Sant og usant om å bo i borettslag

Hvis du aldri har bodd i et borettslag, er det ikke like lett å skille ut sant fra usant om hvordan det fungerer. Her er noen myter om borettslag som ikke stemmer helt med virkeligheten: 

1. Du eier ikke din egen leilighet

I et borettslag er det laget som eier eiendommen. Men du eier en andel av laget, som gir deg enerett til leiligheten din.

2. Det er vanskelig å pusse opp

Du kan pusse opp og innrede boligen akkurat som du vil. Faktisk er det du selv som har ansvar for vedlikehold av boligen din innendørs, mens borettslaget har ansvaret for det utvendige vedlikeholdet.

3. Du kan ikke leie ut

Du kan leie ut i borettslag, men muligheten er som regel begrenset til tre år. Begrensningen er der for å skape stabile bomiljø; den som eier, skal selv bo der. Ønsker du å kjøpe for å leie ut, er ikke borettslag noe for deg. Ønsker du å kjøpe for å bo, er borettslag et godt alternativ.

4. I borettslag er det dugnadsplikt, og du må betale deg ut hvis du ikke deltar

De fleste borettslag har dugnad en til to ganger i året for å sørge for velholdte fellesområder og gjøre grøntområder klare for vår og sommer, for eksempel. Det er ikke dugnadsplikt, og det er ulovlig å “bøtelegge” beboere/andelseiere som ikke bidrar på dugnad. Samtidig har man i et borettslag felles ansvar for vedlikehold, og dugnad kan være en fin anledning til å hilse på naboer og være sosial. Du kan lese mer om hva som er lovlig og ikke når det kommer til vedlikehold av et borettslag her.

5. Kjøpsprisen kan lure deg: Du må betale høye fellesutgifter i tillegg

Fellesutgiftene i et borettslag går som regel til felles forsikring, strøm på fellesarealer, vasking av fellesareal, forretningsfører og andre fellesoppgaver. Det er påbudt å opplyse om fellesutgiftene, så dem skal du alltid finne i salgsoppgaven. Har borettslaget fellesgjeld betaler du din andel av låneutgifter gjennom fellesutgiftene. Gjelden er som regel tatt opp i forbindelse med bygging eller vedlikehold av bygget. Også fellesgjelden skal oppgis ved salg. Dermed finnes det ikke “skjulte utgifter” i fellesutgifter eller fellesgjeld, men som kjøper bør man alltid forhøre seg om det er planer om å ta opp lån til større oppgraderinger, slik at fellesgjelden vil øke, eller om fellesutgiftene vil øke i nærmeste framtid. Totalt sett har du derfor ofte samme lånebelastning om du eier i borettslag eller sameie.

6. Borettslagsleiligheter finner du bare i stygge etterkrigsbygg med dårlig vedlikehold

Det bygges stadig nye borettslag. Mange borettslag ble riktignok til etter andre verdenskrig, da det var babyboom kombinert med boligkrise i Norge. Men det er ingen hold i at borettslag er forfalne, snarere tvert imot. Borettslag har, til forskjell fra sameier, gode muligheter for å få lån gjennom å stille med sikkerhet i bygningene. Dermed kan man finansiere betydelige oppgraderinger og nødvendig vedlikehold.

7. Skal du bo i borettslag, må du tåle sure naboer og mye støy

Støy har de fleste borettslag regler for, og hvor sure naboene dine er, avhenger ikke av boform. De fleste mennesker er heldigvis normalt høflige. Men skal du bo i leilighet, må du tåle å bo nærme naboer. De fleste borettslag er organisert i leilighetsblokker, andre er rekkehus eller vertikaldelte boliger, og man kommer som regel tettere på naboer enn i en enebolig. Noe som kan ha mange sosiale og praktiske fordeler!

8. Du kan ikke ha kjæledyr i borettslag

Her gjelder samme regler for eierseksjonssameier og borettslag. Dersom det ikke er noe forbud i vedtekter eller husordensregler, vil dyrehold som utgangspunkt være tillatt. Man kan ikke bruke boligen eller fellesarealene på en slik måte at det er til unødvendig ulempe eller skade for de andre boligeierne. Noen boligselskaper har imidlertid regler i ordensreglene som gir forbud mot dyrehold, eller som krever at dyrehold kun kan skje etter samtykke fra styret. I disse tilfellene kan det allikevel være mulighet for noe dyrehold. Les mer.